Interesse for det overnaturlige virkelighetsflukt?

Folk har i alle tider vært svært interessert i det overnaturlige. Romvesner, magi og religion er di tre forskjellige «kassene» innenfor overnaturlige fenomener. Jeg skal forklare interessen for di forkjellige kassene hvilke mennesker som interesserer seg for dem, begrunne å drøfte. Men alt sammen er egentlig koblet til at vi hater verden vi er førdt i.

Religions fanatikere
Som sagt alt er linket til at vi hater verden. Religion er et støttefundament for svake mennesker, du kan si at det er noen sosialistiske grunn fundamneter om riktig moralsk holdning i alle religioner men dette er ikke en overnaturlig ting, med andre ord det er irrelevant. Jeg skal gå løs på den overnaturlige delen av religion. Jeg skal gå løs på overnaturlige elementer i flere religioner:

Buddisme
Buddisme er den mest fornuftige av religion når det kommer til det overnaturlige, men det er alikevel patetisk og idiotisk. Folk er så redde for å dø at di støtter seg på buddismens tro på reinkarnasjon og evig frelse. Men det er jo en holdning som skriker «det gjør ikke noe at jeg dør, det gjør ikke noe at denne verden er elendig jeg blir født på ny eller får evig frelse». Sorry men dette skjer ikke. Folk velger ofte å tro på dette for di trenger en forsikring om dette livet ikke er det eneste. Folk blir litt sånn «oi faen dette suger men jaja «this isn't it ill get eternal salvation later anyways» og dette er jo barre en falsk såpeboble av oppdiktet trøst...

Kristendom
kristendommen er etter min mening den mest tragiske av alle religioner... De mener at løsningen på alle dine problemer er gud. Ha tro på gud så skal du få hvile i det evige himmelriket.. Dette er den verste vrangforrestilingen jeg har hørt. Folk som tror på kristendommen er bestandigt folk som trenger noe å støtte seg på. Di dumper alle sine sorger og bekymringer på religionen troen på gud skal frigi dem. Å ha noe å lesse av på er i seg selv greit, fornuftig og sunt. Men å ha en sånn vrangforestilling som et himmelriket etter døden er ikke sunt. Jeg ville analysert deg mentalt sammenbrutt mentalt ustabil hadde det ikke vært for at det er så pass mange tullinger som tror på det... Folk som tror på gud har litt problemer med å inse at dette livet er det eneste livet du får. Du får ikke en ekstra sjanse så det hjelper ikke. Det overnaturlige i kristendommen symboliserer menneskets frykt for ting di ikke forstår...
Space heads
Folk som tror på romvesner er også folk som hater verden vi bor i. Jeg sier ikke at det ikke finnes romvesner jeg sier bare at bleahrg... Folk som tror på romvesner hater virkelig verden. «they reject the facts of reality and substitute their own». Di velger å tro på det fordi at de synes at verden er så patetisk kjedelig at di trenger no for å «sprite opp livet litt»... Noe som egentlig er en patetisk holdning. Di fleste har ikke sett en UFO en gang di har enkelt å greit den holdningen at «det må finnes noe der ut». Å ha forestilinger uten personlig fakta er rimelig idiotisk. Men nok om det Magi folk!

Magi folk
..sier ikke denne seg selv så vet ikke jeg. Personlig så innrømmer jeg at jeg håper det finnes en form for magi i denne verden. Det hadde vært litt kjedelig uten... Men jeg tror ikke det gjør det ford jeg forstår at det blir litt «lamt»...

Vi hater verden

Vi hater verden. Jeg har nå i mitt liv kommet til det stadiet i min oppvekst hvor jeg vurderer å kaste bort mirakel synet på livet mitt... Jeg vurderer å kaste bort ideen om at jeg er viktig, at jeg er betydningsfull. At jeg har noe å si i verden, at jeg har en mening her i livet. Jeg vurderer å gå inn å leve det moderne samfunnet for fult og dermed forkaste mine barndoms drømmer om superkrefter og lignende. Som en mann av vårt samfunn ville jeg bedt meg selv om å gi opp drømminga klipp meg og skaff meg arbeid! Men jeg er ikke en mann av vårt samfunn jeg er en drømmer av vårt samfunn... Denne drømmen, jeg vil ikke gi den fra meg. Den drømmen, den forestillingen om at noe overnaturlig vil komme å sprite opp hverdagen. Den drømmen jeg vet at alle gutter har hatt en gang.

Som min far, eller som en samfunnets mann kanskje ville sagt. «lets face it» det kommer aldri en dag der du redder verden... Du er ikke «the chosen one». Du er ingenting. Du kan fornekte dette å si at du betyr mye for dine nære... Mulig det... Men i det store bildet... Er du ingenting.. Og sånn vil det forbli. Det er pågrunn av dette idealet denne tankeganet at jeg tør å si «vi hater verden»

Noen fornekter dette helt å holdent «jeg har bestandigt vært fornøyd med denne verden og livet mitt» Men det er ikke noe å fornekte. For man ser det overalt, film spill, bøker, fortellinger, teater ja alt mulig. Vet derre hva dette er? Det er virkelighets flukt. Jeg mener at vi bruker så pass mye penger på virkelighets flukt at det i seg selv er bevis på vi hater verden! Hvorfor flykte fra en verden vi liker? Vi bruker nok penger, ressurser og tid hvert år på virkelighetsflukt til å drive jorda i 10 år fremover. 10 år kan du tro det? Ikke det? Neivel ditt problem... Samtidigt blir det brukt nok rusmilder på et år til å ta livet av jordas befolkning 3 ganger. Utrolige tall? ja...?


Samfunnet eller drømmen?
Og jeg en ungdom på 17 år er nå på det stadiet der jeg føler presset. Ønsket fra for virkelighets flukt harblitt en bi-ting. Men likevel nøler jeg. Skal jeg «joine» samfunnet. Jeg er faktisk så «ferdig kokt» At jeg kan se gleden i det. Bruke al tid på utdanning og sånne ting. Jeg er vel i en litt særere possisjon en normale. Men altså jobbe hele tiden, glemme kulturelle ting som teater, film og litratur. Glemme spill og ligndende. Vise fingeren til all virkelighets flukt.

Kanskje ikke hva ville du gjor? «klepp dæ å skaff dæ arbeid» Gi opp drømmen. Di fleste ville nok si at di ville valgt en mellomting. En endring av prioriteringer, ned priotrite drømmingen for å komme gjennom samfunnet på toppen. Men når du undertrykker drømmene dine så kveler du dem. Og når drømmene dine har dødt. Då er mennesket i deg dødt. Eller ikke...? Noen ville velge det som er lett hele tiden. Men hvorfor ikke? Det er jo egentlig enklest å være nerd drite i drømmer og sosiale aktiviteter. Er det da galt å velge det lette er det rettet altid galt? Når jeg funderer over dette spørsmålet kommer jeg på noe som blir sagt i harry potter. Jeg vet at Harry Potter er virkelighets flukt men det slo meg som noe sant en ultimat sanhet. «we must all choose between what is right and what easy»... Og nei dette betyr desverre ikke at vi må velge mellom det som er til høyre og det som er essay, uansett hva nrk undertekstene sier så betyr det at: « vi må velge mellom det som er lett og det som er rett»...

Men husk at dette er også en oppdiktet ting fra en verden som ikke fins, nok en virkelighets flukt. Så i vårt moderne triste meningsløse verden er det da greit å ta det valget som er enklest.
Eller?
Er dette et spørsmål bare en selv kan svare på?

«i reject the reality and substitute my own» et utsagn fra morroman «Adam John Savage « fra mythbuster. I dette utsagnet ligger det noen fundamentale opplysninger om vår verden. For det er jo da faktisk sånn den fungerer for flesteparten. Alle mennesker gjør akkurat det Adam sier, ikke hele tiden men alle gjør det! Vi øsnker alle å være noe å he en betydning. Hvis du noen gang har set Ringenes Herre så skjønner du hva jeg mener.


Valget
Vi mennesker har en hvis ekstrem gruppe i samfunnet vårt. Folk som «gotere» og «emoer» er etter min mening folk som stod overfør min situasjon og fikk sprek på mirakel forestillingen sin og det ble rett og slett for mye for dem. Di tålte ikke å finne ut at di ikke betyr en dritt i det store bildet. Di valgte heller ikke å gå inn i samfunnet da. Dible så forbannet og rettet sitt hat mot samfunnet som di i deres meining kunne vært mye «kulere». Di velger da ofte å gå i total motsatt retning av samfunnet. Dette er en respektert men tragisk og barnslig avgjørelse spør du meg... De prøver selvfølgelig å provesere fram en reaksjon men folk drit generelt i dem. Så spørsmålet mitt til dere er?
Hvilket valg tar du?

Være fornøyd med å bare leve som en kanin i et bur, fanget i et samfunnsystem fra fødsel til død? Skal du begrave deg i spill, selvmedlidenhet eller rus?

Eller skal du gamble på at du er jesus?
Hva velger du «jesus»...?