Ja, jeg vil i større grad si at velferdstaten svekker moralen hos en befolkning. Noen kan si at det er verre i utviklingsland, folk sier at det er så mye mer korrupsjon der. Ja men det er kanskje grunnen til at det er så mye korrupsjon i u-land that is. Fordi at det er så mange smuttehull i det offentlige systemet som hemmer det til å bli ”rent” for å si det sånn.
Så man kan si at u-land er mer korrupt men det er færre folk som er korrupt men di er da korrupt på en mye større skala. Dette er da ren stigmatisering fra min side men sånn CA gjennomstnitlige undersøkelser støtter min begrunnelse. Men denne oppgaven handlet ikke om u-land men velferdstater. Jeg har en teori om at når folk har det for bra, for lett, og for enkelt over lengre perioder så begynner folk å lage seg sine egene problemer følelsesmessig that is. Men hvorfor skulle økonomi og verferds svindel være annerledes. Når folk førts kjenner hvordan det er å ha det godt så vil di gjerne ha det bedre. Når folk kjenner hvordan rampelyset virkelig er så er di avhengig, når folk kjenner hvordan rus er så vil en god del ha mer, når folk kjenner hvordan det er å ha en mindre overflod av penger så tar det ikke lang tid før man er besatt på ha ha mer.
Folk kan aldri ha det for bra! Mener di og selvfølgelig så finnes det ingen perfekte offentlige rettninslinjer, oppfølgerverk eller regelverk her i verden. Og norge er ikke nærmere en noen andre.. Sånn egentlig. Så når folk ser smutte hull, når personer ser ”sjangsen” til å snylte seg litt ekstra så gjør dem gjerne det.
Hvor mange hybelboere har ikke tatt seg en titals for mange sukkerbiter til kaffen fordi det blir bruk for dem senere.eller unnet seg noe mer i andresammenhenger på noen andres bekostning. Vell en sukkerbit er vell ikke no stort. Men hvis du har mulighet for å la være å skrive om, la oss si at du hjalp til å renovere naboen hus og bil og kanskje hans kone. Og du fikk en 50 000 for dette. Hvis du da har sjangsen, eller muligheten til å la være å skrive dette på selvangivelsen, så gjør en del folk det. Fordi di ”ser ikke skaden med det”. Det virket ikke så viktig i øyeblikket er en veldig vanlig tankegang i etterkant.
Så velferdstaten gir folket smaken på sukkerbiter.
Så jeg mener klart at veferdstaten svekker moralen. På en måte, men jeg vil si at folk hadde ikke så god moral fra før av det tok bare litt tid for folk å forstå at OI her kan jeg snylte se hvor lett det er. Men så sliter ikke norge så sinnsykt med korrupsjon. I romania for eksempel har di en form for korrupsjon som di har et eget navn på som jeg ikke husker hva heter. Dette har da faktisk blitt en norm. Og den går ut på at man kjøper seg sykehus plass, eller legeplass. Fordi i romania er det enorme køer for å få besøke legen. Så di med penger kjøper seg lengre frem i køen med å bestikke legen. Dette fyller oss nordmenn med avsky. Men der nede er det like normalt som å snakke pent med dama bak disken på skipsbakern for å få ekstra mye kuleis. Folk ser ikke ned på det i det hele å det store. ”det bare er sånn” mener de. Men når har FN bestemt seg for å få fjernet dette rumenerene flirer ganske hardt av dette menmen di kan nå prøve. Men det er bare et eksempel på at det finnes normer for korrupsjon direkte normer, ikke bare normer som bidrar men normer som er korrupsjon. Jeg er ikke helt enig om det som stod i vedelegget om sykelønn. Det er ikke et bevis i det hele og det store på at velferdstaten svekker moralen. Jeg synes ikke vedlegget hadde argumentert det så godt i det hele og det store. Fordi at hvordan var norge før 1980? Hva skjedde hvis du sykemeldte deg da? Hvor stor påvirkning fikk mangel på 2 ukers lønn da. Jo jeg vil anta at di var ganske store.
Velferdstaten ødla ikke moralen den bare ga oss noe å snylte på.
Ja jeg forstår bestemors fortvilese til di grader. Privatisering er velferdstatens verste fiende. Det er den almenne lykke’s verste fiende for å sette det litt på spissen. Fordi det fungerer ikke. På lang sikt så vil dette innføre bønder og adel i norge igjen.
Hvorfor meneer jeg dette, jo fordi at:
Di rike familiene får sendt ungene sine på di beste skolene. Di rike ungene for den beste utdannelsen dette resulterer i at di rike ungene får di beste jobbene. Dette resulterer i at di rike ungene blir rike menn som får enda rikere unger. Og når foreldrene til nå denne rike mannen dør så blir han enda rikere enn han var fra før av siden han har en god jobb i tilegg. Så neste generasjon blir enda rikere og får enda bedre skole og jobb. Den rike familien surfer gjennom livet di flyr på turbodiselet penger som er alt man egentlig trenger i det privatiserte samfunnet.
Di fattige familiene får sendt ungene sine på dårlige skoler. Di fattige får en sikkelig dårlig utdannelse. Eller ungene kan være kjempe flinke og mye smartere en di rike selv om skolen di gikk på var dårligere. Men det er skolen di blir målt på. Kvaliteten på skolen bestemmer kvaliteten på jobben som bestemmer kvaliteten på lønna. Og når foreldrene dør så etterlater di hele gjelda til di fattige ungene som har dårlige jobber så kommer inkasso og tar huset og alt di eier. Og siden alt er privatisert og trygden redusert så havner di på gata, blir narkomane og dør. Og hvis di inkasso ikke kommer og di klarer å betale ned gjelda så har di kanskje en minimal sjangse for å få nok penger for å sende ungene sine på skole når di blir stor.
Her har vi plutselig bønder og adelen tilbake i norge. Og uansett hvordan du snur og vender på det. Så blir dette resultaten jeg skjelver i buksa med tanke på at frp ikke er så langt unna statsmakt. Når di er bak roret så hopper eg av båten med eller uten redningsvest.
Noe av det verste er at hvis frp legger ned så mye av det offentlige som di planlegger så går alt som jeg forbinder med norge til helvete. For eksempel hvis di privatiserer skolene så forsvinner
Formgivning
Musikklinja
Dans
Drama
O.L
Fordi di har ikke sjangs til å drive selvstendig siden dette er meget kostbare linjer med få elever. Så etter 5-10 år så ender vi opp med en form for allmenn og ikke no annet. Hvis vi er heldige. Og oppi det hele sier FRP at di er det partiet som er mest for å styrke den norske infrastrukturen.
Ja hvis å brekke, mlatraktere og spytte på den er å styrke den så, jaja.
Nedleggelse av det offentlige er første steg mot klar undergang. Lærer ingen noenting av å se på amerkika?
Så ønsker vi di gamle ingen verdens ting å så meg så hva vil vi mere privatisere…
For: det blir mer valg, eller det blir mer som du selv bestemmer over din egen framtid.
Mot: det svekker sosial og økonomisk likhet i landet, eller det pulveriserer den likheten.
Mot: det kommer til å ruinere flere spesialiserte skoler som musikk dans drama.
Mot: det kommer til å ende i dårligere gjennomsnittlig utdannelse.
Mot: det kommer til å senke antall personer på universitet og slikt.
Mot: det kommer til å resultere i noen bra skoler og noen forbanna møkka skoler.
Mot: det kommer til å ødelegge eldreomsorgen totalt.
Mot: det snur den norske infrastrukturen på hodet og spytter den i anisktet.
jo, som sagt vi har det for bra. Jeg har en teori som på en måte finner problemet. I det mennesklige sinn og liv må det være en balanse. (jeg bruker meg som eksempel og forsøksperson for å støtte denne teorien.) En balanse mellom godt og vondt, svart og hvit, søtt og surt for at vi skal kune fungere. Like mye lykke som sorg. Når noen har det for bra så begynner man å lage sine egne problemer. For eksempel hvis du har lungekreft så er kanskje ikke dobbelt haka eller bilringene en stor bekymring for det. Fordi du har andre ting som er litt mer i fokus. Men for andre så kan det være deres største bekymring. Deres eneste belymring. Dette er meget nedbrytende for psyken. Man begynner å lage seg selv problemer. Blåse opp ting noe kolosalt. Jeg har en veninne som for litt siden datt fullstendig sammen fordi piercingen hennes falt av i dusjen. Jeg har venner som har vert deprimert i dagesvis over at di fikk en iskaffe flekke på den nye buksa. Og dette støtter da min teori. Om at folk har det for bra. Bagateller blir livsviktig. Hvis livet ditt ikke er balansert så balanserer hjernen din det for deg. Man kan ikke være totalt walt disney i hodet. Lykkelig 24/7 di personene rundt deg som virker glad hele tiden, totalt bekymrings fri er di som sliter mest. Di tar på seg en sosial kappe. Og folk tør ikke å ta den av fordi da detter dem sammen. Men problemet er at 70% av befolkningen har det så bra at di ikke har noe stort felles problem som korrpsjon i landet men alle har den sosiale passe in tvangsfølelsen. En nasjon under en kappe. Problemet er at folk har vært så redde så lenge for å ta av seg kappen at den har grodd fast og di vet ikke at den er der engang. Dette leder til at folk føler seg sliten psykisk utslitt trist og deprimert. Mange har ikke selvmordstanker men giddesløshet og di skjønner ikke hvorfor. Di går rundt og er deprimert eller rett og slett ikke lykkelig uten helt å vite grunnen. Problemet er at folk er ikke flink me å grunne over hvor patetiske di egentlig er. Jeg er en filosof/psykolog freak, skal studere begge deler i trondhjem og har allerede leste 8 bøker om psykologi og 4 bøker om barne pedagogikk for eksempel fra plik til ansvarlighet. Så jeg ser da at det er derfor jeg er øyeblikk med uforklarlige depresjoner. Men den generelle befolkining bruker ikke tid på dette. Så di ser ikke hva som sliter på dem. Jeg har blitt en person allerede som folk kommer å snakker med om problemene sine. I forgje uke kom totalt 6 personer og snakket med meg og i løpet av samtalen så knakk di sammen i gråt alle 6. Og det går i det samme hos alle. Det var ting som jeg mista kaffen på tur hit jeg må bare prate jeg har ikke lyst til å blir sur pågrunn av dette hvorfor blir jeg så opprømt av dette? Små ting som fyller begret ganske effektivt fordi det ligger ikke noe stort oppi egentlig. Ingen av dem har trøbbele hjemme, dårlig økonomi eller livstruende sykdom. Di er ifølge vestlige standarder så lykkelig som man kan bli. Men di sa alle noe som støtter teorien min. ”jeg er sliten psykisk og fyskisk jeg tar på meg en kappe for å skjule hvordan jeg har det fordi jeg vet ikke helt hvordan jeg har det selv jeg skjuler det like mye for meg selv som for meg andre, jeg går på krefter jeg ikke har og som jeg ikke vet hvor ble av” Og i disse personenes liv så har det ikke skjedd noe galt det siste året. Snakket jo med dem lenge for å finne en underliggende årsak, litt kjærlighets drama hos 2 men ikke no stort ikke noe vi kunne le av etter 2 minutter ingen hadde dødd de nermeste 2 årene hos disse det var ingen av di som hadde fått en 3’er det siste året en gang. Så alt støtter teorien min om at folk har det for bra og hjernen balanserer dette med å blåse opp småting. For å gjøre noe med dette så brude man gjøre folk klar over sitvasjonen. Disse personene jeg snakket med er halvfilosofiske og til tider dype mennesker av natur. Men ingen av dem har noen interesse innenfor psykologi så di klarer eller er ikke i stand til å trekke disse linjene som jeg gjør. Så en løsning på dette kunne være å innføre en obligatorisk grunnkurs i psycologi og filosofi i vidregående opplæring eller kanskje så tidlig som på ungdomskola. Man får et slikt grunnkurs før man får starte på for eksempel NTNU i trondhjem. Gi folk litt opplæring i selvinsikt lære folk å være våkne bevisste mennesker. Det er for så vidt sapientismen går utpå (livsynet mitt) som jeg snart kanskje får registrert som en religion i norge. Så jeg har grunnet en del på dette for å si det slikt.
Erlend Loe oppfatter sikkert eldre mennesker lykkligere enn oss fordi di kanskje er det. Di har hatt store problemer i sitt liv. Di har ikke en hjerne som kompanserer for mangel på kjipe ting i verdagen. Hjernen deres kompansere kanskje andre veien. Med lykke fordi noen av dem har hattt en ulykkelig tid. Di fleste eldre har jo mistet en del nære gjennom årene så dette støtter også teorien min. Erlend loe er jo en mann preget av mye suksess så yet again i feel like im right.

