Filosofi

Filosofi kommer fra det greske o

rdet ”philosophia” som er sammensatt av to ord philo-å elske og sophia-visdom. Så direkte oversatt så blir det å elsk

e visdom. Det eneste problemet med filosofi er at det finnes nesten like mange deinisjoner på filosofi som det finnes filosofer. Men to nøkkelord innenfor filosofi er kunnskap og forsåelse.

«filosofi er kunsten å gjøre det forståelige uforståelig, og det uforståelige forståelig.» Det som menes med dette er at en av filosofiens oppgave er å bryte ned noe man trodde man forsto for å så få en ny og dypere forståelse av dette noe. Prinsippelt gjelder denne søkenen etter dypere forståelse all vitenskap, og filosofi kan derfor også regnes som ”en eksakt vitenskap.”

Et av filosofiens mest grunnleggende spørsmål innenf

or filosofi har bestandigt vært: hvem er jeg/du? Stiller du spørsmålet til noen vil de antagligvis svare med nanvet sitt. Dette var da en problemstilling som var rimelig uinteresang i middelalderen.

Filosofiens oppgave i praksis er å å stille abstrakte, grunnleggende og sannhetssøkende spørsmål. Men også å forsøke å finne universielle svar på spørsmålene. Objektiv og

eksakt viten om dagligdagse spørsmål eller problemer innen andre vitenskaper hører innunder det filosofiske fagområdet.

Logikk, forståelse, å grave i dypden. Den ultimate filosof forstår alt. Meininga me livet har bestandigt vært et stort spørsmål blant filosofer, men ikke i middelalderen!

Filosofi i middelalderen

Filosofien i middelalderen går hovedsakelig ut på å gjenoppdage den gamle greske antikkens filosofi. Di gjorde dette for å finne løsningen på flere teologiske problemer og får å kunne ”intergrate secred doctrine and secular learning”…

Di filosofiske problemene som blir gjennomgått i middelalderen er forholdet mellom tro og fornuft. Eksistens gud og andre teologiske problemstillinger. Middelalderen har blitt misbehandlet av renessanse humanistene som så på middelalderen som en barbarsk og vulgær periode. Men denne perioden som varte over nesten tusen år var den lengste perioden med filosofisk utvikling i Europa. Og muligens den mest produktive. ”Jorge Gracia” en moderne Cubansk filosof med doktor grad i middelalders filosofi mener at hvis man ser på hvor intens, sofistikert og hvor mye di oppnådde innen for filosofi i middelalderen så kan perioden til og med måle seg med den eldgamle greske kulturen.

Middelalderens filosofi har store teologiske preg. Grunnen til dette er at det mest debatterte spørsmålet var ”tro VS fornuft/logikk”.. Dermed finner vi masse filosofiske preg i middelaldersk litratur som brukte ideer og logiske teknikker fra forhistoriske filosofer får å forklare vanskelige teologiske spørsmål og får å forklare vitsen med sølibat og religion generelt. Thomas Aquinas en middelalders filosof og forfatter søkte etter en slags harmoni mellom tro og logikk. Han kalte filosofi for ”ancilla theologiae ” som betyr ”the handmaiden of theology”. Han mente at filosofien var en veiviser for å forstå teologien. Han skriver at filosofi og teologi er harmonert fordi begge blir skapt i samhold med gud. Hvis en filosofi strider med teologien så er det ikke filosofi.

Dette var en tankegang di fleste filosofer hadde siden di fleste filosofer var teologisk opplært.

Generelt sett så var det tre det er tre kjennetegn som karakteriserer middelalders filosofi og det er bruken logikken, dialektisk og analyse til å oppdage sannheten prinsipet av resonnasjon og forsåelsen for sammenheng mellom forhold og slike ting ble på en måte reintrodusert i middelalderen di gjenoppdaget medmensklighet for å se det slik.

Teologisk påvirkning

Det er antatt at Islam hadde stor invirkining på filosofien i middelalderen, større en noen av di andre religionen (antatt fordi det er ingen metode for å bevise det 100%). Grunnen til dette er at jødedommen og kristendommen startet i små grupper og så spredte seg videre. Mens islam utvidet seg ved hjelp av militær makt. Islam overtok store deler av India nord Afrika og Spania. Dette resulterte i muslimsk herredøme i mange forskjellige kulturer. Dette resulterte derreter i at muslimer kom i kontakt med andre teologiske grupper som lenge hadde brukt filosofi som et hjelpemiddel innenfor teologi. Dette endte da med at muslimene brukte den kristne teologiske filosofien for å oversett koranen. Dette resulterte derretter i at det ble inført mange humanistiske grunn fundamenter i den islamske kultur og i den generelle filosofiske tankegangen. Siden teologi og filosofi gikk hand i hand så begynte teologer å bruke filosofien hyppigt til å forklare vanskelige teologiske ting. Det var i denne perioden di humanistiske fundamentene i religionene ble spikret virkelig på plass. Sånn som ”snu det andre kinnet til”. Det var denne teolog-filosofiske utviklingen som la til rette humanismens utvikling i rennesansen.. Alt ble utviklet i middelalderen men ble ikke allmenn kjent eller tatt i full bruk før i rennesansen. Den ”gjenfødelses” prosessen som tok av i rennesansen var egentlig en prosess som startet mot slutten av middelalderen.

Man har forskjellige filosofiske skoler eller retningslinjer innenfor middelalderen. Den mest vellykkede eller den som oppnådde mest gjennom middelalderen var Jacobites. De brukte bare syriske oversettelser. De oversatt nesten alt arbeidet av Aristoteles, og de fleste av dialogene til hans elev Platon.

Det neste i den filosofiske utviklingen var igjen gjort av islamistiske teologer. Det startet med at en gruppe teologer kalt Mu'tazilites som i små grupper samlet seg i Baghdad for å diskutere hvordan Gresk-filosofiske ider kunne hjelpe til å oppløse visse teologisk problemer, slik som guddommelig enhet, og hvordan menneskelige vesener kan være fri selv om Gud er omnipotent. De utviklet også beviser på skapelsen av verdenen, ved å bruke Kristelig Neoplatonist ider. Det prøvde til å avklare koranske doktriner. De nektet eksistensen av noe kausalitet unntak gjennom Gud, og nektet derfor friheten av menneskelig vilje.

Skolastikken

Var en av di teolog-filosofiske skolene i middelalderen. Ordet kommer fra det latinske ordet ”scholasticus” som betyr ”det som hører til skolen”. Hoved formålet med skolastikken var å forene den klassiske filosfien med den kristne teologien. Den regnes dermed ikke som en filosofi eller teologi i seg selv men mer som en danneslesmetode hvor vekten var lagt på dialektik. Skolastikern primære formålet var å finne svar på spørsmål eller selvmotsigelse innenfor religion. Et viktigt prosjekt blant skolastikerne var å systematisere troslæren ved hjelp av Aristotles’s filosofi og logikk. Den største filosofen innenfor skolastikk var Thoms Aquinas han mål var å bygge en bro mellom troen og fornuften. I det 13 århundre forståkte paven å undertrykke noen grener innenfor filosofiske grupper fordi de ble oppfattet som hetrodox. Di hadde gått for langt fra teologien. Akademisk teologi fortsatte til å utvikle seg gjennom det trettende århundre. Det blir etterhver mer kompleks og subtil innenfor distinksjoner og argumenter. Biologisk og teologisk teorier om sinnet og sjelen ble nær forbundet i løpet av middelalderen.

Avicennas akademiske undersøkelse av Aristotles sitt verk ”De anima” (Liber de Anima seu Sextus de Naturabilis) er blant de meste innflytelsesrike verkene innenfor filosofi noensinne.

Et annet utrolig verk er Thomas Aquinass Summa Theologica, sannsynlig det enkele meste innflytelsesrike arbeidet gjennom hele middelalderen.

Akademisk

De akademiske brukte teologise skrifter som et matriale for filosofiske undersøkelse. For eksempel bilbelen. Ved å lese boka grundig og kristisk lærte disipplen verdien av den. Di fant på en måte opp ungdomskole stil ”stilarten”. Di nedtengte deres undersøkelse av teologiske tekster di brukte også andre dokumnter som forholdt seg til kilden av de primære dokumentet. For eksempel en som studerte bibelen for dypere innsikt i kristendommen ville dermed referede til andre dokument som kirkerådlige nedtegnelser, pavlige brev hva som helst nesten som var relatrt til bibelen.

Punktene av uenighet og strid mellom disse flerfoldige kildene ville bli skrevet ned, instudert og gjort forstått. Di instuderte de å se ting fra flere sider, di instuderte fordommer og deres unyttighet di fant på en måte opp objektivsformen å gjøre no på. Alt skulle vises fra alle sider med et åpen blikk for å forstå hva som egentlig lo bak dette.

Dette ble gjort i to måter.

Først gjennom ”philological” analyse, hvor ord ble undersøkt og det argumenterte og funderte på om ordet/setningen kunne ha mer enn en betydning. ”forfatteren kunne ha tilsiktet ordet til å bety noe annet en det man så med første øyekast”. Tvetydighet i ord kunne vært brukt til å finne felles grunn mellom to ellers selvmotsigende uttalelser.

Andre, gjennom logiske analyser som ofte gikk ut på en logikk der ting ble sett på med et subjektivt syn fra leserens side.

Akademiske grener

akademiske utviklet to forskjellig grener innenfor filosofisk litteraturen :

Det første heter quaestiones eller «spørsmål» som er enn blir innskrenket til en enkel lærdom der di tok opp store spørsmål, selvsøkende tekster og slikt. Et eksempel på et tema: «Er det tillatelig å drepe for selv-bevaring ? Fra der resonerte forfatteren seg til svaret med å vinkle det fra elle sier. Det blir nesten som et essey. Et filosofisk essay.

Andree gren het ”summa”. En ”summa” var et system av alle spørsmål innenfor et tema. Et komplett sammendrag av et tema som omhandlet alt ingenting ble utelatt. Det som ofte hendte var at summa løste et spørsmål ved å stille et annet. En summa er da en tekst, en filosofisk tekst som inneholder alt innenfor temaet. Den meste berømte summa er Thomas Aquinas sin ”Summa Theologica”, hvis mål var til å dekke den Kristelige teologi på den tiden.

Akademisk skole

Akademiske skoler hadde to metoder av læren. Det første er lectio. En lærer ville lese en tekst, om enkelte problemstillinger og slikt. Men ingen spørsmål ble tillatt, det var et enkelt som er lesende av en tekst, forklarte instruktørene, og stillhet for studentene.

Det andree er disputatio som er på hjertet av den akademiske metoden. Det var to typer av disputatios. Det første het det «vanlige» som det spørsmålet i til å bli disputert ble kunngjort på forhand. Det andree var ”quodlibetal” den gikk ut på at studentene vill velge tema og stille spørsmål til læreren. Læreren ville da måtte komme opp med en respons. Læreren ville sitere authoritative tekster slik som Bibelen til å bevise hans posisjon. Studenter ville da gjendrive responsen og dette ville dra frem og tilbake. Dette er i vår moderne verden kalt en ”debatt”. I løpet av denne øvelsen ville noen beholde anmerkninger hva sagt ble på, læreren ville da sammenfatte argumentene fra anmerkningene og ville overrekke hans endelig posisjon den neste dag.

Akademisk

Akademisk filosofi samlet vanligvis logikk, metafysikk og semantisk inn under samme grei, og er vanligvis anerkjent til å ha utviklet vår moderne forståelse av logikken til det den er idag. Di fant opp logikken for å si det sånn.

I den høye akademiske perioden av 1250-1350, flyttet scholasticism hinsides teologi og inn i den psykologiske, epistemologyske og filosofiske delen av vitenskapen. De akademise vidreutviklet også den økonomiske teori.

I løpet av humanismen av 1400 og 1500 datt akademisk litt i bakgrunnen og ble noe glemt (skjønt gjenopplivet i Spania senere). Det i løpet av 1800-1900 tallet hadde vi en katolst akademisk gjennompliving av denne formen for filosofi. Der de meste var basert på Thomas Aquinas teorier.